Brudespirea (Spiraea x vanhouttei) er en middels stor til stor busk med opprett til utoverhengende vekstform og mange tynne greiner, noe som gir planten et lett og elegant utseende. Den blir vanligvis rundt 1,5–2 meter høy og 0,9–1,2 meter bred.

I mai dekkes busken av en mengde små hvite blomster tett samlet i avrundede klaser langs de unge greinene. Blomstene har en lett duft og skaper et iøynefallende, lyst innslag i hagen. Etter blomstringen utvikles små, tørre frøkapsler som blir sittende i klaser.

Bladene består av små, flikete grønne blader med sagtannede kanter. Om høsten får bladene gyldne til oransje toner, noe som gir busken dekorativ verdi gjennom hele sesongen.

Planten trives best i sol til halvskygge og i veldrenert jord. Den er fullstendig hardfør og tåler beskjæring godt, noe som gjør den egnet som solitærbusk, i grupper eller som klippet hekk. Ved planting anbefales vanning og eventuelt jordforbedring for å sikre god etablering.

Stjernemagnoliaen (Magnolia stellata) er en saktevoksende busk eller et lite tre med en bred, avrundet og ofte flerstammet vekstform. Den blir vanligvis 2–3 meter høy og omtrent like bred.

I mars og april dekkes planten av mange hvite, svakt duftende, stjerneformede blomster som kommer før bladene springer ut. Etter blomstring utvikles store, matte grønne blader som gir et friskt inntrykk om sommeren.

Om høsten får bladene en lys gul farge før de faller. Planten trives best på et beskyttet sted i dyp, humusrik, men veldrenert jord. Den tåler både sol og halvskygge, men bør ikke utsettes for sterk vind.

Stjernemagnoliaen brukes ofte som solitærplante eller som en del av en prydbuskplanting, der den imponerer med sin tidlige blomstring og harmoniske fremtoning gjennom hele vekstsesongen.

Snøballen, botanisk kjent som Viburnum opulus 'Roseum', er en bred og stivt forgrenet busk med buede greiner. Den blir vanligvis 2–3 meter høy og omtrent like bred, noe som gir den en karakteristisk og avrundet form i hagen.

Busken er spesielt kjent for sine store, kuleformede blomsterklaser som består av hvite, sterile blomster. Blomstringsperioden er fra mai til juni og gir et slående, nesten snøballaktig utseende som har gitt planten sitt tyske navn.

Snøballen trives best i vanlig hagejord og klarer seg godt både i full sol og halvskygge. Den er helt hardfør og krever bare begrenset vedlikehold, noe som gjør den egnet for både private hager og større landskap.

Etter blomstring utvikler planten røde frukter, og bladene får en bronsefarget tone om høsten. Den kan brukes som solitærplante, i grupper eller som en del av en buskrekke, der den gir struktur og sesongvariasjon.

Grå mispel (Cotoneaster franchetti) er en større, tett forgrenet busk med buede greiner som gir hagen et naturlig og lett uttrykk. Over tid utvikler den seg til en omvendt pyramideform når den får nok plass til å vokse fritt.

Bladene er ovale, 4–5 cm lange og har en karakteristisk gråfiltet underside som gir planten en sølvgrønn tone. Om høsten får løvet vakre farger, og på beskyttede steder kan mange blader bli sittende gjennom vinteren.

I juni dekkes busken av mange små rosa blomster som tiltrekker bier og andre pollinatorer. Senere på sesongen dannes små mørkerøde bær som holder seg godt utover vinteren og fungerer som mat for fugler.

Planten trives best i næringsrik, veldrenert jord og tåler både sol og skygge. Den er svært hardfør og egner seg til solitærplanting, hekker og vindbrytere, selv på mer utsatte steder.